Printed from DEPSs homepage - 25-05-2017 06:05:02


Historien om Blaker

ført i pennen av Odd Skullerud, juni 2011


Navnet Blaker er skrevet forskjellig gjennom tidene. Det er utledet av slette, flatt landskap. Blakerbygda har også mye bratt landskap, men også mange slettelandskap utenom den sentral Blakersletta.

Den første bosettingen i Blaker finner vi nettopp på den grøderike sletta som strekker seg like fra de bratte skrentene nærmest Glomma ved Foss og Svarstad og til og med Huseby.

Det er ikke tidfestet når den første bosetting i Blaker kommune kom, men funn viser at det har vært bosetting i Sørum 5000 år tilbake. Sannsynligvis like langt tilbake i Blaker.

Vi har en rekke gravhauger i bygda, og i tidligere utgitte skrifter er det nevnt følgende steder:
Skugstad, Moe, Kjølstad, Eid, Svarstad, Huseby og Foss. De er alle fra steinalderen. Mange er gravet ut og slettet. To store er bevart på Huseby lille. Begge er trebevokste.. Den ene, som ligger på Haugtun skoles gårdsplass, har gitt navn til skolen.

Fra gammelt av var Blaker anneks-sogn i Aurskog prestegjeld. Etter at kommunalt selvstyre ble innført i 1837, vedvarte felles administrasjon av Aurskog og Blaker til 1. juli 1919, da ble Blaker selvstendig kommune.

Blaker kommune besto til 1. januar 1962. Da ble Sørum og Blaker kommuner slått sammen til en; Sørum kommune.

Om en stund kan du på disse sidene lese om følgende temaer:
  • Blaker i århundrene 1600, 1700 og 1800 fram til 1905
  • Blaker kirke
  • Blaker kommune 1919 – 1961
  • Blaker og samferdsel

Utviklet av Atilla Moen-Duran